|
Hjortevilt og villsvin
|
| Art |
Elg |
Rådyr |
Hjort |
Villrein |
| Utbredelse |
Skogstrakter over hele landet, unntatt enkelte steder langs kysten i Vestlandet, Lofoten, Troms, og Finnmark. Spredt seg vestover i landet i 1980-90 årene. |
Hele landet nord til Bodø. Unntak: bare spredte bestander på midtre Vestlandet. Streifdyr også i Troms og Finnmark. |
Vestlandet, men også deler av Sørlandet, Østlandet, og Nordland. Har spreedt seg til Østlandet i de seinere år. |
Blandning av tam- og villrein i Sør-Norge fra Ryfylke til Gauldalen, begge sider av Langfjella. Ren villrein kun på Dovre-Rondane. |
| Biotopvalg |
Barskog med lauvtrær året rundt. Fjellbjørkeskog. Hogstflater og planteringer med lauvvekst. |
Vinter: Styrt av snøforhold. Tett barskog med gress og blåbærlyng og innslag av lauvtrær. Sommer: Plasser med rikelig markvegetasjon, som yngre hogstfalter, fuktskog og kantsoner. |
Vinter: Steder med lite snø, spesielt langs kysten. I lavlandet og i bratte lier med tett barskog. Sommer: I eldre skog, følger vegetasjonsutviklingen innover i landet og oppover i høyden. |
Vinter: rabbsamfunner og i områder med mindre snømengder og rikere lavforekomst. Sommer: følger grønnvekstutviklingen oppover i fjellet. |
| Næring |
Vinter: kvist av furu, bjørk, vier, rogn, og osp. Sommer: lauv, blåbærlyng og store urter. |
Vinter: lettfordøyelig og næringsrike markvegetasjon som blåbærlyng foretrekkes over grov fibret fôr som kvist. Sommer: gress og urteartene viktigste. |
Lett fordøyelig, næringsrik mat. Vinter:lyngarter, særlig blåbærlyng, men også lauvbusker og trær. Sommeren: urter og gressarter. |
Vinterstid: hovedsakelig lavvekster, men også tørt gress og buskvekster. Sommerhalvåret: grønne vekster som gress, urter, skuddene av dvergbjørk og krypende busker, men også lav. |
| Samliv |
Polygam. Enslig utenom paringstiden. Store ansamlinger på avgrensende vinterbeiteområder. |
Polygam. Sommerhalvåret: Bukker revirhevdende mai-august - ekskluderer andre bukker innom revirene. Råene har delvis overlappende hjemområder. Vinter: mindre flokker, ofte av samme kjønn. |
Fostringsgrupper opp til 5-6 dyr (slekta hunndyr og kalver). Hanndyrene i egne grupper. |
Flokketyper: simler med kalver, ungdyr, og bukkeflokker. Brunstflokker om høsten. Sosialrang avgjøres av gevirstørrelse og utseende på de forskjellige årstider. |
| Arealbruk og vandring |
Leveområder varierer med årstiden og biotopkvalitet. Om sommeren: kuer: 2-5 km2, okser: inntil 100 km2. Kan trekke inntil 50-60 km mellom sommer- og vinterbeiteområder. |
Leveområdestørrelse styrt av biotopkvalitet. På Østlandet vanligvis 1-3 km2. Nordover og på høyreliggende strøk atskillig større, og på landbruksområder mye mindre. Trekker mellom sesongsområder enkelte steder. |
Sommerområder: 1) Fostringsgrupper: 2-6 km2; 2) hanndyr 8-30 km2. Vinterområder forholdsvis mindre. Tradisjonelle trekkruter mellom vinter- og sommerområder (opp til 100-200 km). |
Holder sammen i flokker året rundt. Vandringsområder varierer fra bestand til bestand. |
| Kjønns modning |
1,5 år.& | |
Utskriftsversjon
|
Hovedside
Annonsering
