Jaktbart storvilt i Norge Elg, villrein, hjort og rådyr utgjør viktige kjøttressurser som også byr på spennende jaktopplevelser I følgende tabell får du mer info om artene.

Hjortevilt og villsvin Art Elg Rådyr Hjort Villrein Utbredelse Skogstrakter over hele landet, unntatt enkelte steder langs kysten i Vestlandet, Lofoten, Troms, og Finnmark. Spredt seg vestover i landet i 1980-90 årene. Hele landet nord til Bodø. Unntak: bare spredte bestander på midtre Vestlandet. Streifdyr også i Troms og Finnmark. Vestlandet, men også deler av Sørlandet, Østlandet, og Nordland. Har spreedt seg til Østlandet i de seinere år. Blandning av tam- og villrein i Sør-Norge fra Ryfylke til Gauldalen, begge sider av Langfjella. Ren villrein kun på Dovre-Rondane. Biotopvalg Barskog med lauvtrær året rundt. Fjellbjørkeskog. Hogstflater og planteringer med lauvvekst. Vinter: Styrt av snøforhold. Tett barskog med gress og blåbærlyng og innslag av lauvtrær. Sommer: Plasser med rikelig markvegetasjon, som yngre hogstfalter, fuktskog og kantsoner. Vinter: Steder med lite snø, spesielt langs kysten. I lavlandet og i bratte lier med tett barskog. Sommer: I eldre skog, følger vegetasjonsutviklingen innover i landet og oppover i høyden. Vinter: rabbsamfunner og i områder med mindre snømengder og rikere lavforekomst. Sommer: følger grønnvekstutviklingen oppover i fjellet. Næring Vinter: kvist av furu, bjørk, vier, rogn, og osp. Sommer: lauv, blåbærlyng og store urter. Vinter: lettfordøyelig og næringsrike markvegetasjon som blåbærlyng foretrekkes over grov fibret fôr som kvist. Sommer: gress og urteartene viktigste. Lett fordøyelig, næringsrik mat. Vinter:lyngarter, særlig blåbærlyng, men også lauvbusker og trær. Sommeren: urter og gressarter. Vinterstid: hovedsakelig lavvekster, men også tørt gress og buskvekster. Sommerhalvåret: grønne vekster som gress, urter, skuddene av dvergbjørk og krypende busker, men også lav. Samliv Polygam. Enslig utenom paringstiden. Store ansamlinger på avgrensende vinterbeiteområder. Polygam. Sommerhalvåret: Bukker revirhevdende mai-august - ekskluderer andre bukker innom revirene. Råene har delvis overlappende hjemområder. Vinter: mindre flokker, ofte av samme kjønn. Fostringsgrupper opp til 5-6 dyr (slekta hunndyr og kalver). Hanndyrene i egne grupper. Flokketyper: simler med kalver, ungdyr, og bukkeflokker. Brunstflokker om høsten. Sosialrang avgjøres av gevirstørrelse og utseende på de forskjellige årstider. Arealbruk og vandring Leveområder varierer med årstiden og biotopkvalitet. Om sommeren: kuer: 2-5 km2, okser: inntil 100 km2. Kan trekke inntil 50-60 km mellom sommer- og vinterbeiteområder. Leveområdestørrelse styrt av biotopkvalitet. På Østlandet vanligvis 1-3 km2. Nordover og på høyreliggende strøk atskillig større, og på landbruksområder mye mindre. Trekker mellom sesongsområder enkelte steder. Sommerområder: 1) Fostringsgrupper: 2-6 km2; 2) hanndyr 8-30 km2. Vinterområder forholdsvis mindre. Tradisjonelle trekkruter mellom vinter- og sommerområder (opp til 100-200 km). Holder sammen i flokker året rundt. Vandringsområder varierer fra bestand til bestand. Kjønns modning 1,5 år.&