I brunsten er hjorten kampklar og vokter sitt revir og sitt 'kolleharem' mot mulige rivaler. Dette gjør hjorten ved å avgrense et geografisk område som den ser på som sin eiendom. Dette området kalles hjortebukkens 'revir' og størrelsen avhenger av hjortebestandens bukketetthet i dette skogsområdet. Innenfor reviret tillater bukken kun koller, kalver og mindre eller svakere bukker. Det er alltid slik at den største og sterkeste bukken får parre seg med alle kollene innenfor hans revir.
Hjortebukken markerer sitt revir ved å gå runder i ytterkant av sitt revir og urinere for å markere grensene. Dette gjør bukken flere ganger iom dagen i brunstperioden. I tillegg lager bukken brunstgroper han bader i og feiemerker på trærne med geviret. I brunstperioden brøler hjorten for å vise at dette reviret er mitt.
Dersom en rivaliserende bukk kommer innenfor det geografisk avgrensede området ender det ofte opp i kamp hvor den sterkeste bukken vinner kollene. Det er kun jevnstore bukker som sloss da kroppsstørrelse og gevirstørrelse ofte er nok for å skremme en mindre bukk unna. På hjortebukkens karakteristiske brøl som minner om okseraut kan man også skille størrelsen på bukkene. Store bukker er grove i rautet og kan ofte høres litt klagende ut i tonefallet, mens ungbukker minner mer om en blanding av okseraut og sauebrek og er ofte kortere og kvassere i tonen.

Har du et brøleområde i jaktterrenget ditt, er det viktig å forvalte dette riktig. Mye forstyrrelse i terrenget over flere dager er uheldig og kan i værste fall føre til at brøleområdet neste år flytter til naboåsen. Det samme kan skje om det skytes flere av områdets storbukker samme år.

Skulle du likevel bli fristet til å skyte en stor brølebukk, er tipset å komme deg usett og uhørt inn i bukkens revir og lokke på bukken....hvordan skal ikke sies her. Det må læres fra andre bukkejegere.